District Norden

Historien om District Norden

 

I Basel, under den første europeiske konferanse i 1965 beskrevet under Europaføderasjonen, møttes nordiske Kiwanianere for første gang. De kom raskt til enighet om å danne den første skandinaviske divisjon på et nattmøte i Basel. Det var natten til 13. juni 1965 og indikerer ikke noen lyssky transaksjon. Tvert i mot – konferansen hilste den nye divisjon velkommen med sterkt bifall, da dannelsen av denne ”Provisional Division” ble kunngjort søndag formiddag. Einar Jonsson, Kiwanis Club Hekla, Island var enstemmig blitt valgt som divisjonens første viseguvernør.

Det området som senere skulle bli District Norden av Kiwanis International-Europe hadde til å begynne med navnet Skandinavisk Divisjon. Da eksisterte enda ikke føderasjonen KI-E. Under det såkalte «konstitusjonelle konventet» i 1968 i Zürich (se under Europafødreasjonen) ble så divisjonen til eget distrikt under navnet Skandinavisk Distrikt, som omfattet Island, Norge og Sverige. Den første norske guvernøren var Ivar Øien, Kiwanis Club Oslos charterpresident.

Det første distriktsmøte ble holdt i Risør 1968, og der ble grunnen lagt for det som vi i dag kjenner som våre divisjoner. Det var til å begynne med en enkel inndeling; Akershus, Østland Vest og Syd-Skandinavisk Divisjon som omfattet 2 Oslo-klubber, Bergen og København.

Skandinavisk District gjorde intet imponerende inntrykk på stiftelsesmøtet i Zürich, tallmessig sett. Av Europas 57 klubber glimret 11 med sitt fravær på stiftelsesårsmøtet, derav hele 10 fra vårt distrikt. Store reisekostnader for nyetablerte klubber gir en fornuftig forklaring på det store fraværet.

Europakonventet for 1969 ble holdt på Island. Her ble det vedtatte en navneforandring, og vårt distrikt fikk navnet District Norden.

Ganske snart begynte arbeidet med en sak som skulle vise seg å kreve stor innsats; delingen av Norden i to distrikter med Island som eget distrikt. Bakgrunnen for det sterke ønske om deling i vår del av verden var lett å få øye på – økonomien. Distriktsguvernørene ble pålagt stadig større reise-virksomhet. Reiser til og fra Island gjorde store innhugg i de økonomiske midler. Stifterrådet nølte litt, fant til å begynne med at «tiden ikke var moden» og bevilget beløp til subsidiering av reise-virksomheten. Nølingen må ha inspirert våre islandske venner. Det skjedde en stor ekspansjon av Kiwanisklubber på Sagaøya, og pr. 1.10.1971 var Island et eget distrikt. Men samarbeidet mellom District Island og District Norden har fortsatt.

I Norden distrikt ble den første klubben – Kiwanis Club Oslo – organisert 10. januar 1964. I 1965 kom så Drammen og Kolbotn med. Den første danske klubben fikk man i København i mai 1966, og den første svenske klubben ble Karlstad i april 1967.

På Island ble den første klubben Reykjavik Hekla organisert 14. januar i 1964 – bare 4 dager etter Osloklubben, og i mars 1966 kom Kiwanis Club Reykjavik Katla til.

I årene 1983 til 1996 inngikk også Finland i distriktet og hadde 8 klubber på det meste. Av disse ble 4 nedlagt i 1994, og de fire siste forsvant i 1996 da Finland gikk ut av District Norden.

 

(Komplett historie om District Norden er under arbeid; en komite lager Jubileumsskrift i forbindelse med 100-års jubileet i 2015.)